Lærerveiledning
Kapittel 1
Feil i kapittel 1
Alle førsteopptrykk har feil, dessverre. Jeg legger inn feil jeg har funnet i alle kapitlene som en første tekst her i lærerveiledningen.
I overskrifta til tekst 2 på side 21 burde det stått rettigheter og plikter. Pliktene =å følge Norges lover og lovene som er knyttet til hvilken innvandrerstatus man har.
Tekst 5 side 29: “at” skal strykes i den åttende kommentaren til Irén.
I oppgave 4b (side 36) og avsnittet på side 34 er det feilaktig blitt streket under adverbet bra (kan også være bra). Denne feilen kan brukes til å forklare studentene forskjellen mellom adverb (som står til og beskriver verb) og adjektiv (beskriver enkelt sagt egenskaper ved substantiv (ting, personer, steder, begrep og fenomener). Man kan også la studenene oppdage og finne feilen.
Tekst 9 side 38: Det mangler “er “ i den siste setningen på sida. Riktig setning: Kamzy ER en engasjert…
Introduksjon, bli kjent og oppstart
Vi starter undervisningen med å bli kjent og kartlegge språknivået. Hvis studentene ikke har brukt Stup i det 1, er det også viktig å bli kjent med strukturen og arbeidsmåtene i boka.
I begynnelsen av timen stiller studentene på linje etter alder og stiller bli-kjentspørsmål til hverandre. Deretter varierer vi litt hvordan linja brettes og brukes slik at studentene får snakka med flere.
Kartleggingen består blant annet i at studentene individuelt skriver setninger med ulike grammatiske kategorier og trekk. I gruppe leser de setnngene høyt til hverandre og diskuterer om setningene er korrekte. Hvis de er uenige, spør lederen for gruppa KI.
Vi lytter til kompetansemålene og gjør oppgaven om læringstrategien stup i det, både for å bli bedre kjent og for å dele gode tips til effektiv språklæring.
Oppgaven Før du starter side 19 er også en viktig del av det å bli kjent.
Alle oppgaver i grupper og par avsluttes med en plenumsrunde der alle sier en ting hver eller en oppsummering fra gruppeleder. Dette er viktig for å synliggjøre tanker og kunnskap studentene har både til meg som lærer og til studentene i de andre gruppene.
Arbeid med tekstene
I tekstarbeidet gjør vi som regel alltid de første oppgavene til tekstene (ofte nummerert som 1 a, b og c som til tekst 1 side 20) felles i par/grupper. Disse oppgavene varierer og er laga for å støtte ulike læringsstrategier.
Studentene velger deretter hvilke oppgaver de ønsker å gjøre, og det foregår mye selvstendig arbeid i grupper. Jeg observerer og veileder når det er nødvendig.
Vi bruker temaene i de ulike tekstene til samtaletrening i oppstart av undervisningsøkta, og jeg skriver intervjuspørsmål i PowerPointen. Noen ganger lager også studentene spørsmål selv. Studentene intervjuer hverandre stående i linja og snakker sammen i omtrent 10 minutter uten hjelpemidler.
Skriving
Presskrivingsteknikken som beskrives på side 18 er viktig å lære godt. Denne skrivemetoden brukes hyppig gjennom hele boka, og kan bidra til at studentene både blir mer bevisste og friere skrivere, i tillegg til at de blir bedre skrivere og utvikler gode skriveferdigheter.
Etter presskrivingen skriver studentene en kommentar til egen skriveprosess og teller hvor mange ord de har skrevet. Antall ord kan være en pekepinn på skriveutviklingen. Korte tekster kan si noe om studenten for eksempel mangler vokabular, har lite utvikla skrivestrategier eller er redd for å ta risiko og gjette.
Vi prøver å få til en god del tenkeskriving. Vanligvis liker jeg å bruke “selfier” der studentene tegner seg selv og skriver ulike tekster gjennom semesteret. På A1-B1-nivå, samler jeg ofte inn selfiene og leser og kommenterer, men på B2-nivå brukeer vi selfien mer som en individuell logg der studentene kan oppsummere dagens læringsarbeid uten å lever inn til meg.
En norsk dialekt
:Den norske dialekten som presenteres i kapittel 1, er dialekten til musikeren Tønes fra Sokndal i Rogaland og melodien Sånn koga eg. Denne youtube-videoen er fra en konsert, så teksten kan være litt annerledes enn teksten som finnes på nettet:
https://genius.com/Tnes-sann-koga-eg-lyrics
Skru ner plado og få på vifto
Det lokta ud heila huset ska du svi det heilt?
Du må sedda låget litt på skrå, sedda låget litt på skrå
Koss e det du koga? koss e det du koga?
Du må trekka grydo vekk frå plado, trekk o vekk
Det fosskoge jo, skru ner
Du må spyla o den grydo ittepå, spyla o den grydo
Må ikkje la det stå og størkna, må ikkje la det stå og størkna
Nei det bli ikkje te å få av nei
Det brenne seg det sedde seg
Koss e det du koga? koss e det du koga?
Det brenne seg det sedde seg
Koss e det du koga? koss e det du koga? Du sko hatt ei litt større gryda, du he for mye i
Du sko hatt ei litt større gryda, det e ikkje någe gode
Gryde det der, koga seint opp, koga seint opp
Eg hadde ei sånn ei gryda, kokte seint opp
Du må ha låget på, du he ikkje låget på nei
Me pleie ha låget på me ja
Pleie ha låget på
Då koge det opp mye fortare, mye fortare
Nei du må sedda på det mye før ska det bli ferdig
Nytte ikkje å sedda på samtidig
Sedda på det mye før, det e ikkje någe gode gryde
Du må ikkje ha så mye vann i he du hatt salt i?
Du koga sånn ja, dar e forskjillige måda å koga påAlle koga ikkje likt nei
Koga ikkje likt koga ikkje likt koga ikkje likt
Alle koga ikkje likt
Koga ikkje likt koga ikkje likt koga ikkje likt
Alle koga ikkje likt
Det brenne seg det sedde seg
Koss e det du koga? koss e det du koga?
Det brenne seg det sedde seg
Koss e det du koga? koss e det du koga?
Eg he ein teknikk så eg bruga når eg koga
Bruge samme teknikk på alt
Eg sedde bare på så det stenne og trekke litt
Bittelitt varme så vidt du kjenne någe Songwriters: Frank Tønnesen
Sånn koga eg lyrics © Disse linjene er fra sangen "Sånn koga eg" og handler humoristisk om frustrasjonen over hvordan andre koker mat, med fokus på bruk av lokk, varme, grytestørrelse og rengjøring. Teksten understreker at alle koker på sin egen måte.
Refleksjonslogg
Studentene jobber muntlig i klassen med den første delen av refleksjonsloggen. Deretter skriver de en individuell logg. Loggen kan skrives både hjemme og i klassen, for hånd eller leveres i læringsplattformen man bruker i undervisningen. Min er faring er at både studentene og jeg har godt utbytte av loggene. Studentene reflekterer over og konsoliderer egen læring, og jeg får oversikt over studentenes tanker om egen læring.