Tips til læreren

I min klasse bruker vi omtrent 5 ganger på ett kapittel, men det kommer selvfølgelig an på hvor mange timer man har, og hvor mye studentene jobber med tekstene på egenhånd. Hver dag starter undervisningen med informasjon om dagens plan, korte oppsummeringer og annen relevant informasjon. Deretter snakker studentene sammen og repeterer tema fra forrige gang. Jeg skriver spørsmål i Powerpointen og stiller studentene opp på linje. Så deler jeg linja i to og bestemmer hvilken “linjeside” som skal starte med å stille spørsmål. Etter noen minutter “skyver” jeg linja slik at alle får en ny samtalepartner. Noen ganger gjør jeg dette flere ganger. Studentene liker dette godt, og det er mye muntlig aktivitet. Jeg “spaserer” også mellom linjene og snakker med studentene hvis det er relevant/nødvendig.

Noen eksempler på samtalespørsmål

• •Når spiser du frokost?

  •Hva spiser du til frokost?

  •Hva spiser du til middag?

  •Når spiser du middag?

  •Spiser du lunsj?

  –Hvor spiser du? Hva spiser du? Hvem spiser du sammen med?

• •Hva foretrekker du, te eller kaffe?

  •Liker du å gå på restaurant?

  •Hva spiser du når du er på restaurant?

  •Hva liker du ikke å spise?

  •Hva spiser du aldri?

  •Hva spiser du ofte?

  •Hva spiser du i hjemlandet ditt?

  •Hva savner du? (mat du ikke får tak i Norge…)

  •Hva snakker du om i lunsjen?

• •Hva er typisk norsk mat, syns du?

  •Vet du noe om alkoholbruk i Norge?

  •Hvordan er alkoholbruken i andre land du kjenner til?

  –Er det mange eller få som drikker?

  –Hvem drikker? Alle? Menn? Kvinner?

  –Er det vanlig å drikke alkohol hver dag? 

Vi hadde blant annet ganske interessante diskusjoner om alkoholvaner i de forskjellige land og kulturer som er i klassen. Studentene leverte også en kort tekst om alkoholvaner på Canvas.

Tekst 1 i kapittel 3 introduserer en forenkla versjon av gjensidig undervisning. (Se eventuelt Din tur! Metodebok for aktiv norskopplæring). Denne måten å lese på er tidkrevende, men effektiv, og hjelper studenten til å utvikle både gode læringsstrategier og å lære innhold og vokabular.

Tekstene er over nivå A1 utover i kapittelet, men oppgavene er lagt til rette for repetisjon, gjentagelse, samtale og utforsking. Ikke alle studentene forstår alt , men det er heller ikke meningen. Derfor er det viktig å trygge studentene slik at de ikke blir redde for tekstmengder, men heller vise dem hvordan de kan bruke strategier på gode måter til å forstå som for eksempel gjennom å bruke konteksten og kunnskap om emnet. I min klasse er navn på matvarer og det å lage mat et tema som mange har god kjennskap til, og de bruker kunnskapen de har til å trekke logiske slutninger om innhold. Det er også det vi har ønsket at de skal gjøre og det er den måten vi selv leser på når vi for eksempel leser tekster på engelsk, tysk, fransk eller andre språk vi ikke har førstespråkskompetanse i.

Til kapittel 3 har vi brukt sangen “Lille kattepus” til lytteøvelse. Jeg leste teksten mens studentene tegnet ord de kjente igjen. Deretter fortalte de hva teksten handlet om ved å bruke tegningene sine. Etterpå leste og sang vi sangen sammen, og helt til slutt lyttet vi til sangen på You Tube. Her må man ha tunga rett i munnen når man velger versjon fordi den “gode, gamle” teksten der kattepus får ris på halen ikke lenger er med i alle versjonene!

Til kapittel 3 passer det ekstra godt å tegne mat man spiser vanligvis (liker, ikke liker), finne oversettelser og lage setninger som passer.

I kapittel 3 skriver vi, i tillegg til tegningene fra Lille kattepus, om mat og matvaner i selfien og om alkoholvaner og refleksjonsloggen i Canvas.

Vi har laget en liten test etter kapittel 3 som vi kaller for test etter nivå A1. Vi håper at testen vil vise hva studentene har lært og hva de strever med.

Hvis du eier tusen plommer

Matpakkevise

Grønnsaksspisevise

Til kapittel 3 bruker vi først mentimeteret til å skrive ord om mat studentene allerede kan. Samtidig kan man la studentene“oppdage” litt mer om substantiv siden alle ordene de skriver (omtrent) vil være substantiv.

Et annet eksempel på hva man kan skrive i mentimeteret i kapittel 3, er setninger med partikkelverb/sammensatte verb.

Mentimeteret kan brukes til å presentere både vokabular, setninger og meninger. I tillegg kan det brukes til kviss og avstemminger. Man kan samtidig både øke språkproduksjonen og visualisere språkferdighetene og kunnskapen i klassen og bruke studentenes egen produksjon til å snakke om både grammatikk og vokabular.

Her finner dere et eksempel på en test som kan brukes etter kapittel 3 (nivå A1). De siste tekstene i hvert kapittel har høyere vanskelighetsgrad enn A1 og A2 på grunn av den indre progresjonen og ønske og håp om dypere læring, men læringsmålene er på nivå og beskriver hva som er kravet for A1 og A2.

Her finner dere eksempel på framgangsmåte og rettemal til testen.

Resultatet viste at de fleste studentene er på nivå. Testen viste også at de skriver bedre når de produserer egne tekster enn når de fyller ut setninger, luker og finner feil. Det er bra fordi det viktigste er egenproduksjon (både muntlig og skriftlig), men vi må likevel trene ekstra på oppgavetypene siden eksamen også består av samme type oppgaver.

Studentene leverte både skriftlig og muntlig oppgave etter nivå A1 på Canvas. På den måten får jeg god oversikt over progresjonen til den enkelte.