Tips til læreren 1

Lytt flere ganger og på ulike måter. Lytt først til hele teksten for å få global forståelse. Deretter setning for setning der studentene gjentar og imiterer. Kommenter gjerne form, innhold eller uttale dersom det er relevant. Bruk simultanlesing (alle leser samtidig med lydfila) i fortellende tekster. Oppfordre til å bruke lydfilene aktivt i hjemmearbeid, repetisjon og uttale- og lesetrening.

Det er mange tekster og mye stoff i hvert kapittel. Noen tekster er laget slik at studentene kan velge én av flere tekster, for eksempel tekst 5 og 7 i kapittel 1. Samle studenter som har lest og fordypet seg i den samme teksten slik at de kan snakke om den. Deretter kan studenter som har lest ulike tekster fortelle til hverandre hva teksten deres handlet om.

Hvert kapittel har en indre progresjon fra lett i starten til vanskeligere mot slutten. For å unngå at studentene prøver å oversette alle ord, er dt lurt å først snakke om global forståelse (hva handler teksten om), og deretter lese setning for setning og avklare forståelse. La studentene velge bare noen få ord de kan oversette. Dersom studentene forstår 90% av de siste tekstene i kapittelet er det bra. Både vokabular og grammatikk kommer tilbake i flere runder etter hvert i boka.

I oppstarten før studenten er blitt godt kjent, er det lurt å bruka “linja” i stedet for mingling i samtaleoppgaver. Still studentene opp på ei linje og brett linja slik at to og to står overfor hverandre. Gi instruks om hvilken av linjene som skal starte med å stille spørsmål/fortelle. Etter et par minutter kan to eller tre studenter gå over på motsatt linje og det lages nye par. Gjenta prosessen gjerne flere ganger. Mengde, frekvens repetisjon og gjentagelse er viktig! La studentene snakke sammen uten hjelpemidler, men ha spørsmålene på Power Point eller på tavla.

Til slutt den første undervisningsdagen deler jeg ut ark der studentene skal tegne seg selv og skrive det de kan om seg selv (Hva de heter, hvor de kommer fra, hvilke språk de snakker, hva de studerer). Jeg samler inn selfien og kommenterer/svarer/stiller spørsmål til det studentene har skrevet, men jeg korrigerer ikke nødvendigvis tekstene før senere. Vi bruker selfien til uformell skriving og til å bruke vokabular og grammatikk vi har jobbet med den dagen. Jeg samler alltid inn selfiene, kommenterer og deler ut neste gang den skal skrives i. Studentene tegner ofte dersom det er relevant, for eksempel, mat, klær, familie, en venn, rommet sitt). Ofte er det nok med fem minutter. Studentene skal ikke bruke hjelpemidler når de skriver i selfien, men bruke det de har lært samme dagen. De kan skrive et ord de mangler på morsmålet/engelsk og slå opp etter at de har skrevet ferdig. Jeg gor ofte instruks om at de ikke skal løfte blyanten fra papiret før de er ferdige (=klokka mi ringer).

La studenten bruke notisboka aktivt og skrive ofte og mye i den også. De kan også slå opp i den for å se hva de skrev i forrige time.

Vi lyttet til ett og ett punkt i kulturblikk kapittel 1 og sjekket forståelsen (uten å forklare ord) etter hvert punkt. Det eneste studentene ikke forsto, var adjektivet “dyrt”! Hjemmearbeid kan være å lage et lite notat om hva egne hjemland er kjent for. Dette notatet kan være grunnlag for samtaler i neste time.

Vi satte av ti minutter til å starte å skrive refleksjonslogg i klassen. Studentene skal skrive videre på loggen hjemme og levere på Canvas. Etter hvert kapittel har vi altså en muntlig og en skriftlig innlevering på Canvas. I tillegg til refleksjonsloggen leverer studentene en muntlig individuell innlevering der de skal snakke i 2-3 minutter om tema fra kapittelet. I tillegg skal de lese en egenvalgt tekstdel (fortellende tekst) fra kapittelet. Etter hvert kan de også ha innleveringer der de samtaler.

Vi startet første dagen med å synge Alfabetsangen. Så hadde vi diktat med Bæ, bæ lille lam. Vi hadde også diktat med Fader Jacob. Jeg forteller ikke at det er sanger, men de oppdager det etter hvert i diktatskrivingen. Etter diktaten synger vi sangene og til slutt synger vi sammen med youtube. Jeg starter ofte undervisningen med å repetere og synge en av sangene uten å bruke tekst. Då står eller går bi rundt i klasserommet. Det samme gjør vi når vi lærer tall.

Studentene liker godt å bruke mentimeteret, og det gir veldig god informasjon til meg. Hvis jeg ber dem skrive verb i presens og mange skriver substantiv eller pronomen er det viktig informasjon til meg, og vi kan snakke om det og diskutere i plenum. Det er anonymt å skrive på mentimeteret og derfor også trygt å skrive. Mentimeteret kan brukes før et tema (eksempel: hvilke norske ord kan du fra før), underveis (fortell hva du gjør hver dag) og til slutt (Hvilke ord har du lært nå?).