Tips til læreren

I refleksjonsloggen skriver studenten mine at de liker spesielt godt dette kapittelet. Flere begrunner dette med at de ønsker å jobbe i akademia, og at det derfor er nyttig å kunne snakke om temaet. Studentene liker også godt at personene, historiene og fortellingene i hele boka er autentiske, og at det å lese erfaringene fra akademikere som er i samme situasjon som de er selv, er ekstra interessant.

Det korte sitatet fra Tarjei Vesaas helt i starten er ikke bare godt og relevant for temaet, det kan også brukes til å snakke litt om den norske språksituasjonen og forskjellen på nynorskog bokmål.

Avsnittene i tekst 1 (side 304) har litt forskjellige typer tekster og det er laget grammatikkoppgaver til hvert avsnitt. Alle tekstene i kapittel 10 har mange og varierte oppgaver. I mine klasser gjorde vi de fleste oppgavene i grupper på tre eller fire. Studentene fulgte i hovedsak instruksene i oppgaveformuleringene, men de kunne også velge om de ville jobbe mer (eller mindre) med noen oppgaver. Etter at læringsøkta er over, oppsummerer vi i klassen hva som var nyttig, interessant, vanskelig, lett eller lignende.

Den blå ruta til tekst 5 side 315 handler blant annet om gamle uttrykk med til -s (til sengs). Noen flere uttrykk er blant annet tiil sjøs, til vanns, til skogs, til lands.

Studentene oppfattet de fleste tekstene i kapittel 10 som reletivt lett forståelige, men tekst 6 om Asaki (side 319), syntes flere var vanskeligere enn de andre tekstene. Vi diskuterte hvorfor, og kom fram til at det var vanskeligere fordi det handlet om jobb, spesielt journalistyrket, og ikke studier, som er det livet studentene har erfaringer fra. Noen har også jobber, men de fleste har jobber for ufaglærte som servitører og butikkmedarbeidere. De to første spørsmålene i oppgave 3a side 320 er kanskje litt uklare, men relevant svar på det første spørsmålet er bokmål, , nynorsk, svensk og dansk. Relevant svar på det andre spørsmålet er for eksempel: Denne erfaringen med ulike språk (og dialekter) hjalp henne til å bli en bedre journalist senere.

Tekst 7 side 321 skapte interessante samtaler i klassen. Studentene skrev i tillegg tekster om både sitt eget navn og navnetradisjoner i egne land og kulturer. Når alle kommer fra forksjellige stder i verden, blir det engasjerende og gode samtaler.

Også tekst 8 skapte gode samtaler i min klasse. Både språkkrav til innvandrere og internasjonale akademikere, språklova og engelsken sitt raske inntog i norsk akademia er relevante og aktuelle tema.

Oppgave 2 side 323 er å lese i AB med oppsummeringer etter hvert avsnitt. Denne lesemåten er effektiv og lærerik. Studenter som jobber på denne måten bruker lengre tid på å komme gjennom teksten, men å lytte og oppsummere til det den andre leser og deretter diskutere og forklare for hverandre, skaper gode læringsmuligheter.

Studentene likte også godt å lese og snakke om sitatene side 324 i Kulturblikk. Alle studentene valgte sitt favorittsitat, og jeg tror faktisk alle sitatene ble valgt av noen.

Teksten flerspråklighet som ressurs side 325 handler også om språklæring. kanskje språklæringen hadde vært mer effektiv også for voksne på nivå A1-B1 dersom man brukte strategiene vi kan se små barn bruker? Å imitiere alt man hører, gjenta utalige ganger, prøve igjen og igjen, stille fryktelig mange spørsmål, ikke tenke på hva som er feil og å leke med språket hadde kanskje gitt en raskere progresjon?

Humor og vitser er viktig, morsomt og lærerikt. Å øve på vitsefortelling er også god muntlig trening. Den blå rute side 326 bør derfor ikke hoppes over!

Strategiene til slutt i boka er gode å ha med seg på veien videre til nivå B2.

Grammatikkoppgavene i boka er knyttet direkte til tekstene. De blå rutene har i tillegg både grammatiske forklaringer og vokabularforklaringer. Oppgavene som er i boka, gjør vi som regel på samme måte som det er beskrevet i boka. Men i tillegg har vi grammatikk i grupper. Da bruker vi grammatikkdelen bak i boka (side 333 - 367). Noen ganger jobber vi med samme grammatikktema i alle gruppene, og noen ganger velge stduentene selv hvilke tema de syns de har mest bruk for å jobbe ekstra med. Framgangsmåten er som regel ganske lik. Studentene leser en utvalgt grammatikktekst i AB med oppsummering og forklarer for hverandre. Deretter lager de flere eksempelsetninger. Etter å ha diskutert med hverandre i gruppa om setningene er korrekte, bruker de KI til å sjekke om setningene de har laget er korrekte. Hvis setningene er feil, må de be om forklaring på hva som er feil.

Klikk på lenka og se en kort video om forskjeller i studieteknikk. Jeg liker godt den japanske studieteknikken.

Når studentene er ferdige med boka, er det mest sannsynlig at det enten er jul eller 17.mai. I denne boka er det ingen tekster om feiringer og helligdager, men jeg lagger inn noen ressurser om temaene.

Vi bruker individuelle uttalesetninger (inspirert av Olle Kjellin), sanger og regler, imitasjon og individuelle muntlige innleveringer på Canvas for å trene uttale. I tillegg er uttalesetningen etter hvert kapittel spesielt gode til å trene uttale. Studentene kan velge relevante setninger og imitere så godt de kan flere ganger hver dag til uttalen er omtrentlig lik modellsetningen.

Refleksjonsloggen gir uvurderlig informasjon til meg om hvordan studentene jobber, tenker og reflekterer om egen læring. I tillegg gir det informasjon om progresjon og hva studentene ønsker å videreutvikle.

Skriftlige innleveringer er ikke det samme før og etter KI, så den praksisen vi har i mine klasser er todelt. Studentene skriver “selfier” for hånd i klassen. Det er tekster de skriver for å lære vokabular og grammatikk, og for å få mengdetrening. Vi bruker noen muinutter i klassen til eventuelt å tegne (om det er relevant) og snakke om tegningen, og deretter skrive en tekst til tegningen, eller de skriver teksten direkte uten tegning. Framgangsmåten vi bruker i skrivinger er presskriving.

Presskriving har jeg forklart tidligere, men jeg varierer litt i hvordan jeg gjør det, så jeg gjentar en variant her. Vi bestemmer tema, for eksempel Hvorfor heter du det du heter? og tenkeskriver i press uten å løfte blyanten i tre minutter. Ord studentene ikke husker eller kan, skriver de på førstespråket. Deretter leser alle gjennom tekstene sine stille og skriver en kommentar til hvordan de syns skrivingen gikk ( for eksempel: hva var lett/vanskelig/hva liker du best med teksten din/hva mer kunne du tenke deg å skrive om dette). Så leser studentene tekstene høyt til hverandre i par/små grupper og hjelper hverandre med å finne ordene de mangler, korrigere grammatikk eller ortografi. De leverer selfien inn til meg etter hver skriveøkt. Jeg leser gjennom og kommenterer innholdet, men korrigerer ikke grammatikk eller ortografi hvis ikke studentene eksplisitt ber om det. Denne praksisen skal bidra til tryggere skrivere. Dette skal ikke være en tekst for vurdering, men for utvikling, utforsking og mengdetrening. Studentene liker godt å skrive på denne måten.

Skriftlige innleveringer som skal vurderes og korrigeres av meg, leveres på Canvas. I oppgaveinstruksene beskriver jeg hvordan studentene skal bruke KI i skrivingen. Alle skriftlige tekster leveres nå med en kommentar/refleksjon der studentene forteller hvordan de har brukt KI, hvilke kommentarer de har fått fra KI, hva de har korrigert og hva de har lært. En 100 %korrekt tekst uten beskrivelse av framgangsmåten er lite interessant å lese i dagens KI-virkelighet.

Noen studenter liker ikke å bruke KI i skrivingen. De skriver likevel et refleksjonsnotat og forteller om skriveprosessen. Disse studentene forteller at de ofte bruker ordbøker og google som hjelpemidler.

Oppsummeringen på side 329 er en kort konsoliderende tekst med litt informasjon om hva studentene bør kunne og noen spørsmål til refleksjon. Helt til slutt er en liten oppgave om hva studentene opplever som typisk norsk på dette tidspunktet i læringen og livet sitt i Noorge. Dette er også en oppgave som gir muligheter til å utttrykke egne meninger og begrunne egne standpunkt. I tillegg gir temaet gode muligheter for interessante samtaler.