Tips til læreren

Vi starter med å gjennomgå læringsmålene, og det eneste som er nytt er sammensatte substantiv og demonstrativer. Det betyr ikke at studentene behersker de andre grammatiske strukturene, men at de kjenner igjen ordene og i hovedsak vet hva det gjelder.

Vi gjorde oppgavene til tekst 1 Klær og sko og skrev ord på klær på mentimeteret. Mentimeteret bruker vi både inn i tema for å finne ut hva studenten kan, underveis i arbeidet som mengdetrening, og til slutt i arbeidet som konsolidering eller oppsummering.

Om tekstene

• Tekst 4 side 129, Årstidene er laget slik at studentene kan fordype seg i hver sin tekstdel. Alle kan lese introteksten på side 129, og deretter fordeles de fire andre tekstene (4a,b,c,d,) til studentene enten som hjemmearbeid eller som arbeid i klassen. Hver gruppe fordyper seg i og jobber seg gjennom sin tekst ved å finne ordforklaringer, notere hva teksten handler om, forklare grammatikk og si hva de syntes var interessant, for eksempel. Deretter endres gruppene slik at studenter som har lest ulike tekster (alle gruppene har representanter fra tekst a, b, c og d) forteller til hverandre om egne tekster.

• Dersom teksten ikke er hjemmearbeid, kan arbeidet starte med individuelt arbeid i fem minutter. Deretter arbeid i fellesskap i ti minutter, og til slutt delingsgrupper i ti minutter.

• Samtaleoppgaver etter tekst 4 er selvfølgelig årstider (med preferanse!) og aktiviteter i egne hjemland og i Norge.

• For å jobbe oss raskt og effektivt gjennom kapittelet delte vi studentene inn i tre nivådelte grupper som jobbet med tre ulike tekster (tekst 5, 8 og Norge på kryss og tvers). Tekst 5 er den vanskeligste og Norge på kryss og tvers den letteste/korteste. Studentene brukte ti minutter til å jobbe seg gjennom tekstene. Deretter fikk de litt ekstra tid til å bli enige om svar på tre spørsmål:

  • Hva handler teksten om?

  • Hva er viktig/interessant?

  • Hva er viktig grammatikk?

  Til slutt presenterte hver gruppe sine oppsummeringer i plenum.

Om hjemmearbeid

• Det er mange (gode!) tekster i boka med mange (gode!) oppgaver. Tekstene om Alessandro var hjemmearbeid denne gangen. Jeg stilte studentene opp i to rekker ((A) de som har gjort hjemmearbeid, og (B) de som ikke har gjort det). De som ikke hadde gjort hjemmearbeidet stilte disse spørsmålene til den andre rekka:

• •Hvem er Alessandro?

  •Hvor kommer han fra?

  •Hva gjør han?

  •Hva forteller han?

Linje B beveget seg slik at til slutt hadde alle i linje B snakket med alle i linje A (altså de som hadde gjort hjemmearbeid). Dette er en effektiv måte å dele kunnskap på og aktivisere alle.

•Hva har du på deg i dag? Husk å bruke adjektiv!

•Hva er favorittfargen din?

•Er du opptatt av mote?

•Liker du å kle deg formelt, avslappet, med sterke farger og mønstre eller moteriktig?

•Hvilken årstid liker du best?

•Hvilken årstid er det i hjemlandet ditt nå?

•Fortell om årstidene i hjemlandet ditt. Hva har du på deg? Hva gjør du?

Hvordan er været der du kommer fra i dag? Bruk yr.no og fortell til hverandre

Se for eksempel Birgers norskside for å lære mer om preteritum og presens perfektum

I kapittel 4 tegner vi og skriver tekster om klær vi har på oss, vær, årstider og aktiviteter båe i Norge og i hjemlandet. Tekstene kan være uformelle og brukes for å lære ord og uttrykk, eller til innlevering. Vanligvis har vi flere uformelle tekster per kapittel og bare en til skriftlig innlevering i tillegg til refleksjonsloggen til slutt i kapittelet.

Bruk bildetema til lexin for å lære mer vokabular om klær, farger, vær og årstider

Vi brukte diktet Regn av Sigbjørn Obstfelder til diktat først. Deretter lærte vi diktet godt og snakket om ortografi som lang/kort vokal, dobbel konsonant, uttale av -ng og selvsagt Ø.

Kanskje studentene liker bedre jazz? Her er Jan Erik Vold sin versjon av Regn.

Det å finne feil i setningene har vært litt vanskelig for noen av studentene. Derfor gikk vi nå gjennom en og en setning og snakket om hvordan vi skulle klare å identifisere hva som var feil. Dette er autentiske feil som tidligere studenter har gjort, og derfor kan de være ekstra vanskelige, men det som er viktig, er å samtale om hvilken type feil det er og så er håpet at studentene litt etter litt klarer å identifisere feil i egne tekster.