Tips til læreren

OBS I tekst 3 Omgangskrets på side 160 er det en feil i den siste setningen. Det skal være: Hvorfor tror vi at det er bedre å være sammen med andre mennesker enn å være alene?

Om lydfilene og tekstarbeid

• En veldig god måte å jobbe med lydfilene til tekster (ikke dialogene) på i klassen, er å lytte til ett avsnitt, stoppe lydfila og la studentene snakke sammen om hva de har forstått, eller bare stille spørsmål i klassen om ordforståelse og innhold. Lytt til ett og ett avsnitt til dere er gjennom hele teksten. Deretter leser studentene ett og ett avsnitt i ABpar. A leser første avsnitt og B oppsummerer hva A har lest og prøver å bruke egne ord. Deretter leser B neste avsnitt og A oppsummerer. SLik fortsetter de ttil de er gjennom teksten. Den som skal oppsummere prøver å bare lytte til opplesingen og gjenfortelle med egne ord.

• Vi leste for eksempel tekst 7 Livet i kollektivet på denne måten. Teksten skapte en god og morsom samtale om hvordan studentene hadde de i sine bofellesskap i studentbyene.

Om tegning

• I min klasse skapte introduksjonstegningen fine samtaler. Mange tegnet familiene sine med stor omhu og kjærlighet, og fortalte og viste til hverandre. Kanskje noen av ulike grunner ikke har lyst til å fortelle om eller snakke om egen familie, derfor preseiserer jeg at de kan tegne hvem de vil. De kan tegne en fantasifamilie, venner, eller andre de kjenner. I samtalene har dette ikke vært et problem i mine klasser.

• Det er flere ting det er lett å tegne i kapittel 5. Vi tegner og skriver i “selfien”. Se punktet under.

Om selfien

• “Selfien” er altså tegningen alle studentene tegnet av seg selv første undervisningsdag. Denne tegningen fungerer som et “samskrivingsdokument” mellom studentene og meg. Studentene tegner og skriver om dagens tema i klassen og leverer til meg hver gang. Jeg kommuniserer og skriver tilbake. Noen ganger markerer jeg grammatikk eller skriver inn norske ord der studentene har skrevet inn engelske.

• Vi bruker presskriving når vi skriver i selfien. Studentene får relativt kort tid (to-tre minutter) til å tegne og/eller skrive om dagens tema. De får ikke løfte blyanten fra papiret, men må lage krusedulller hvis de ikke vet hva de skal skrive. De kan altså ikke bruke hjelpemidler eller snakke sammen. Jeg understreker at de skal skrive det som kommer i tankene og ikke tenke kritisk eller bekymre seg for grammatikk eller ortografi. Det kan de eventuelt korrigere etterpå. Hvis de ikke husker et ord, kan de skrive det på engelsk.

• Selfien blir etter hvert et lite sammenstiftet dokument med A4ark med flere småtekster og tegninger. Mange av studentene skriver 50-60 ord på 2-3minutter på denne måten, og de overrasker meg ofte i hva de klarer å formulere.

Om samtaler og muntlig

• I dette kapittelet er det mange interessante ting å snakke om. Det som har vært særlig engasjerende hos mine studenter er egen familie/venner, familiemønstre i ulike land og kjæledyr. Både det å tegne, fortelle om, skrive om, vise bilder av gode venner, familie og egne kjæledyr, skapte gode samtaler.

• Vi bruker “linja” og stående samtale hver dag i oppstarten. Spørsmålene vises i powerpointen og jeg sier hvem av “linjesidene” som skal starte å spørre. Da kommer vi raskt i gang. Noen ganger “menger” jeg meg med parene og deltar i samtalene. Dersom det er 13 eller 17 studenter til stede, lar jeg det være tre studenter i ett “par”, eller jeg velger ut en av studentene som jeg snakker med, ofte den som kanskje trenger mest støtte. Her er noen eksempler på spørsmål vi har brukt til samtale i kapittel 5:

  • Har du en ekstra god venn? Fortell!

    Har du kjæledyr? Fortell!

    Har du et bilde av familien din eller andre personer du liker godt? Fortell!

    Har du en rar eller morsom tante eller onkel?

  • Hvor bor du?

    Hvem bor du sammen med?

    Hvilke møbler har du?

    Har du et møbel du liker ekstra godt?

  • Har du bodd i kollektiv?

    Hva liker du best, å bo alene eller sammen med andre?

    Hvor vil du helst bo, i en by eller på landet? Hvorfor?

Om hjemmearbeid

• Ikke alle studenter liker eller har tid til å gjøre hjemmearbeid, og ikke alle lærere liker å gi hjemmearbeid heller, men jeg liker godt å gi studentene muligheten i alle fall. Ett eksempel på hjemmearbeid i kapittel 5 er at studentene skal lese de to tekstene om JOhan Boellert og skrive et kort notat eventuelt svare på spørsmålene under. Spørsmålene under bruker jeg i samtale i klassen (i linja) der som ikke har gjort hjemmearbeid kan spørre de som har gjort hjemmearbeid om hvem Johan er. Jeg spør eventuelt i klassesamtale etterpå hva studentene nå vet om Johan.

  • •Hvem er Johan Boellert?

    •Hva gjør han?

    •Hvor bor han?

    •Hvem bor han sammen med?

    •Hva betyr pappapermisjon, å pendle, samvittighet, førstespråk? 

Om grammatikk

• Ett av de viktigste målene våre når vi skrev denne boka, var å tilby et nytt perspektiv på språklæring der autentisk språk med et rikelig innputt og et rikt vokabular, mulighet til rikelig lytting og grammatikk i kontekst og gjerne gjennom utforsking, skulle hjelpe innlærerne til raskere progresjon. Jeg har stor tro på at dette er en effektiv måte å lære mer “naturlig” på. Dessverre går også jeg av og til tilbake til grammatikkforklaringsfella. Det har både med at studentene skal vurderes og gå videre i et system som ikke er basert på denne læringsmetoden, og at det er veldig fort gjort å tenke at studentene tar i mot og lærer av mine forklaringer. Gang på gang (daglig!) får jeg bevis på at det ikke er slik! Studentene husker ikke hva jeg forklarer fra en dag til neste selv om vi lager mange eksempler. Flere av studentene har ikke lært språk gjennom grammatikk tidligere, og det tar lang tid før de forstår hva substantiv er for eksempel. For dem er mine grammatikkforklaringer helt bortkastet, tror jeg, og det tar mye verdifull tid som vi kunne brukt til å lytte, lese, snakke eller skrive. Likevel er dette altså noe jeg gjør, og jeg synes jeg går i den fella for ofte. Jeg skulle ønske at jeg turde å gå hundre prosent for den nye og noe utradisjonelle tilnærmingen vi har ønsket i boka. Min oppfatning er at studentene produserer et mye bedre språk når de ikke tenker på grammatikk og korrekthet, men løsriver seg i engasjerende i samtaler.

Om sanger

• I kapittel 5 har vi selvfølgelig sunget Trollmors voggesang. Den er både morsom og lett å synge og vi kan snakke om både troll og mange barn. Vi har også sunget Du har to øyne. Denne sangen er fin både for å repetere modalverb og infinitiv og å øve på noen viktige vokaler som u og ø.