Tips til læreren

Lytting er kjempeviktig! Mye språklæring foregår implisitt og gjennom det å bli utsatt for språk. “Dessverre” er mange nordmenn veldig glade i å snakke engelsk, så studentene må ofte gjøre en ekstra innsats for å både bli utsatt for og kunne bruke norsk. Det er heller ikke like lett å finne godt lyttemateriale på nivå A1 og A2, men lydfilene (og tekstene) i boka er såpass rike i vokabular og innhold (og mange) at de med fordel kan lyttes til og leses flere ganger uten at de blir for enkle eller for kjedelige. Å lytte til disse tekstene flere ganger kan hjelpe studentene til raskere forståelse og progresjon. Å lære et nytt språk krever ofte mer innsats enn man regner med, men dette er en enkel og lett tilgjengelig måte å få opp lyttemengden på. Fem til ti minutters aktiv lytting hver dag er noe de fleste kan få tid til.

Noen av lydfilene har ganske raskt taletempo. For å venne seg til dette, kan man lytte til hele teksten først, og deretter kan man stoppe etter hver setning. Dette er en arbeidsmåte studentene gjerne også kan bruke i selvstendig arbeid og repetisjon. Ved første gangs lytting er det lurt å bruke papir og blyant og notere enkeltord, ikke hele setninger, man forstår. Dette hjelper både til å holde fokus og til å øve opp konsentrasjonen. Når man lytter til en og en setning etterpå, kan man sjekke både forståelse og uttale. Dersom man forstår hele setningen er det ikke nødvendig å slå opp enkeltord. For å sjekke uttalen, kan man bruke mobilen og ta opp både setningen som blir lest i lydfila og deretter egen uttale av samme setning og sammenligne. For å få mengdelytting kan man for eksempel lytte flere ganger til tekster man har glemt, ikke har lest eller syntes var vanskelige.

Tekst 1 Hva driver du med på fritida har introduksjon og fire deler. Her kan man lytte til hele teksten først, gjerne kombinert med å notere ord man kjenner igjen, det hjelper på konsentrasjonen, og deretter velge en av tekstene som man har lyst til å fordype seg i. Studentene som har valgt samme tekst (maks to eller tre i hver gruppe), kan jobbe videre med teksten sammen, og deretter dele seg opp igjen og snakke med de som har jobbet med de andre tekstene.

En utfordring når studentene har engelsk som fellespråk, er skillet mellom å forstå og å øve på ferdigheten å snakke norsk. Jeg snakker mye om læringsstrategier og hvorfor vi gjør hva i undervisningen. Å forstå hjelper oss ikke nødvendigvis til å kunne bruke. Den kognitive ferdigheten vi trener på for å huske og lære ord, krever dessverre mer enn bare innholdsforståelse. Rask tilgang på informasjon og kunnskap i dag gjør at det ofte er enkelt å slå opp og finne svar og forklaringer, men min erfaring er at det kreves mye mer enn det for å lære både vokabular og grammatikk. Forskere er ellers helt enige om at vi lærer når vi løser problemer, og når vi trener spesielt på ferdighetene vi ønsker å utvikle. Å lære et nytt språk krever innsats!

Tekst 3 På treningssenteret tar opp verbuttrykk med preposisjoner. Jeg får ofte spørsmål fra studentene om når vi skal bruke preposisjoner som i, på og til for eksempel, og jeg legger stor vekt på at de må øve opp evnen til å forstå ut fra konteksten og lære uttrykkene i helhet. Å snakke med noen betyr ikke det samme som å snakke til noen. Jeg oppfordrer studentene til å prøve å forstå hele setningen og finne ut hvilke ord som hører sammen før de eventuelt slår opp ord som vanskeliggjør forståelsen. Det nytter ikke å slå opp enkeltordene i uttrykkene “ved siden av”, “for lenge siden” eller “ det kommer an på” og få en god forståelse av innholdet.

Studentene mine uttrykker at de liker at de faktisk tåler “kaoset”, altså de språklig krevende autentiske og rike tekstene. Dette er også et av poengene med boka, og samme prinsipp og tilnærming som vi som andrespråksbrukere av engelsk forholder oss til “the chaos” i engelsk på. Studentene mine tror ofte at de må forstå hver detalj i norsk, og at de må lære all grammatikken, men mange kan lite om grammatikk og har lært engelsk helt uten å ha lært hva leddsetninger og substantiv er for eksempel. Jeg prøver å vise studentene dette og forklare skillet mellom tilegnelse og læring. Tilegnelse er mer implisitt og læring mer eksplisitt, og vi trenger begge deler i undervisningen. For de studentene som har lite grammatikkkunnskap fra tidligere skolegang, kan for mye oppmerksomhet på grammatikk faktisk forsinke innlæringen fordi de blir stressa av å ikke forstå grammatikken, og de bruker mye tid på det, mens de samtidig egentlig bare kunne lært selve strukturen: “Jeg liker best å drive med tennis.” “Jeg liker best å skrive på pc.” “Jeg liker best å snakke med venner.” Grammatikkforståelse kan komme både før og etter at man har lært hvordan man sier noe. Det trenger ikke være slik at grammatikken må læres først.

I dette kapittelet er det mange morsomme temaer å snakke og skrive om. De fleste studenter og selvsagt ansatte (og lærere!) har mange interesser og gjør mange forskjellige ting i fritida, både her i Norge og i hjemlandet. Man kan også snakke om hva man har lyst til å gjøre, drømmer om, ikke tør, aldri vil prøve eller aktiviteter andre driver med som man synes er fasinerende.

Temaet “ut på tur” er i særstilling her i Norge, og et tema man aldri blir ferdige med å snakke om. Kanskje studentene kan bli med på en tur i nærmiljøet også? Ofte drømmer de om å besøke spesielle steder i Norge eller har vært spesielle steder i Norge, det er alltid interessante fortellinger.

Tittel på dette punktet har med både muntlig og skriftlig fordi jeg gjerne vil knyte dem sammen. Man kan selvfølgelig skrive om noe man ikke har snakket om i forkant, men jeg bruker veldig ofte denne rekkefølgen: inn i tema/tegne, lytte, lese, snakke, skrive (og synge!). Så kommer selvfølgelig snakke igjen, altså å stille spørsmål til hverandre om tema, som repetisjon neste gang. Som nevnt over forutsetter hukommelse og automatisering at man bruker ord man skal lære og øver de ulike ferdighetene.

Feilsetningene er vanskelige, men autentiske, altså produsert av studenter, men jeg lurer også på om kanskje google har laget noen av feilene! Læreren kan velge ut hvilke feilsetninger studentene skal finne feil i, og ellers gi riktig løsning på setningene som er litt vanskelige. Å identifisere feil i setninger er vanskelig for de fleste studentene mine, og selv om de har lært om, utforsket og jobbet med grammatikkreglene, ser jeg at det kan være vanskelig å overføre denne kunnskapen. Håpet er at studentene etter hvert utvikler denne ferdigheten. Mine studenter har gjennom trening blitt bedre til lese og forstå tekster og lytte aktivt (med blyant), og jeg håper at det samme vil skje gjennom samtaler om feilsetningene.

Bruk oppgavene til nyttige uttrykk! I bruksbasert grammatikkundervisning er man opptatt av både å lære strukturer og å bruke språket. Jeg prøver å få studentene til å bruke for eksempel setningene i nyttige ord og uttrykk som utgangspunkt for å lage flere setninger med samme mønster. Ofte er det for lett å bare ese, altså å støtte seg på skrift, så jeg utfordrer studentene til å prøve å løfte blikket når de gjentar (i lytting for eksempel), men når de skal lage parallellsetninger, kan de gjerne lese samtidig og bytte ut ord i strukturen.

Vi er ferdige med semesteret! Studentene er på nivå A2-B1+ litt avhengig av språkbakgrunn og egen innsats. Vi har hatt et morsomt og aktivt semester. De fleste studentene mine har likt boka veldig godt, og de har hatt veldig forskjellig språkbakgrunn. Nå har de fått selfien med gode ønsker og takk for nå-hilsen fra meg med seg hjem. Jeg håper at de fortsatt kommer til å synge sangene vi har sunget, vi lærte selvfølgelig første verset av Ja, vi elsker før 17.mai. Jeg håper også at de husker å repetere og fortsetter å lytte til lydfilene mens de sitter på T-banen, bussen eller på et venterom.

Høsten 2023 skal jeg ha et semester utviklingarbeid, men jeg prøver å skrive litt her i lærerveiledningen uansett.

Hos oss på UiO avsluttet vi semesteret med en eksamen, men jeg planlegger å lage en nivåtest til A2 og legge inn her.