Tips til læreren

Vi startet nivå B1 med å lese om og gjøre oppgaven om metaspråk og ordklasser på side 209. Kunnskap om de ulike ordklassene er nyttig å ha med seg slik at man har et språk å snakke om ulike grammatiske kategorier og strukturer på i norsklæringen. Ikke alle, heller ikke alle akademikere, har kjennskap til grammatiske kategorier, så eksemplifisering er viktig.

Etter at vi hadde arbeidet med ordklasser, jobbet vi videre med setningsanalyse på side 210. For noen som lærer norsk, kan dette være til god hjelp. For andre kan det være forvirrende. Min vurdering er at det er viktigere også her å lære strukturene enn å terpe på grammatikk. Innputt gjennom å lese og lytte kan være like gode strategier for de som trenger mye tid på å forstå grammatikken.

Vi leste også teksten på side 212 slik at innlærerne skulle være forberedt på og bevisste at vi nå går mot et mer komplekst språknivå.

I min undervisnig gjør vi flest mulig av oppgaven knyttet til de ulike tekstene. Siden oppgavene har til hensikt å bygge på og utvikle gode læringsstrategier, er det ikke bare tekstinnholdet som er viktig, men hvordan man jobber systematisk med teksten. Et viktig læringsgrep er for eksempel å hente opp kunnskapsknagger og assiasjoner (inn i tema), og det å sette mål for læringen. Side 213 til 215 i kapittel 7 er viktig introduksjon til tekstene i kapittelet.

Hvis man bruker ett semester på nivå A1 og A2 og ett semester på nivå B1, har man bedre tid til å jobbe med tekstene på B1-nivået. Hvis man ser på A1-A2 nivået som en rask introduksjon til norsk på akademisk nivå, kan man på nivå B1 gå grundigere inn i de ulike temaene.

I min undervisning gjennomgår vi omtrent to tekster hver gang, men vi starter også hver dag med repetisjon av forrige gang med samtaler der studentene står oppreist og uten hjelpemidler og stiller hverandre spørsmål om temaet fra forrige undervisningsøkt. Etter samtalen arbeider studentene i grupper med oppgaver og tekster de har fått til forberedelse. Tekstene og oppgavene de får til forberedelse er også fra kapittelet. Siden ikke alle rekker å forberede seg, er dette en effektiv måte de kan lære av hverandre på.

De som har brukt nivå A1 og A2 har allerede kjennskap til hvordan arbeidsoppgavene fungerer, men for de som starter med boka på nivå B1 er det kanskje nyttig å vite at både lytte- og lesestrategier varieres. For eksempel er framgangsmåten som brukes til tekst 1, oppgave 1b på side 217, en effektiv måte å trene både lytte- og leseferdighet, oppsummering og ordforklaring.

Tekstene i kapittel 7 handler om sosiale medier og temaer som interesserer de fleste unge i dag. s. Alle tekstene i kapittelet fungerer godt dersom man bruker framgansmåten som er skissert i oppgavene. Det er selvsagt ikke nødvendig å gjøre alle oppgavene, men det vil være enklere å forstå tekstene dersom man særlig følger lytte - og leseinstruksene. Til den skriftlige oppgaven i tekst 2 (oppgave 3a) brukte vi “Selfier”. Les mer om selfier under skriftlige tekster. Vi skrev også femradere til tema i kapittel 7. Femrader er beskrevet på side 150 (kapittel 4).

Selfiene er A4-ark der studentene har tegnet seg selv og der de presskriver tematekster med blyant og uten hjelpemidler i klassen. Jeg samler teksten inn og kommenter innholdet, men jeg prøver å ikke gi korrektiv feedback. Selfien er tenkt som et kreativt dokument der studentene skal få prøvd ut og bruke språket de kan og ikke henge seg opp i ortografi og grammatikk. Målet er at de skal bli trygge “utprøvere”. De kan uansett sjekke grammatikk og ortografi når de leser gjennom tekstene alene eller sammen med de andre i klassen etterpå.

Vi bruker også innleveringer i Canvas. I disse innleveringene gir jeg tydelige instrukser for skriveprosessen. En vanlig framgangsmåte er at studentene først presskriver i tre minutter. Deretter leser de gjennom teksten og teller de hvor mange ord de har skrevet. De kan også skrive en kommentar til seg selv om hva de syns var lett elelr vanskelig. De forbedrer teksten så godt de kan før de gir den til KI og ber om respons. DEretter korrigerer det de ønsker. Denne siste versjonen leverer de på Canvas . I tillegg skriver de en kommentar om skriveprosessen og forteller hvilke justeringer de har gjort. Både min og studentenes erfaring er at dette hjelper dem til å bli bedre og mer bevisste skrivere.

Vi skriver også både som oppsummeringer, sammendrag eller referat av tekstene vi lytter til eller leser. Disse skriveoppgavene ligger i arbeidsoppgavene og ved å følge arbeidsoppgavene får man en passe variasjon og trening i litt ulike strategier.

Når vi er ferdig med et kapittel leverer studentene refleksjonsloggen på Canvas. Dette gir både studentene god oversikt over egen læring, og det gir meg nyttig informasjon om studentenes innsats og forståelse av egen læring. Refleksjonsloggene er verdifull lesing for meg.

Til alle tekstene hører flere forskjellige muntlige øvelser. Et viktig prinsipp i boka er bruk av språket. Øvelsen tenk - par -del eller tenk - del -presenter (IGP) er grunnlag for mange av oppgavene. Innlærerne skal tenke først, deretter dele og praktisere. I delingen får studentene roller slik at hver gruppe har en leder som er ansvarlig for at alle i gruppa blir inkludert, at de holder seg til oppgaven og at de bruker tiden effektivt. Lederen kan også få spesialoppgaver som å bestemmer hvem som skal starte å snakke. Prinsippet rundt bordet der alle skal si en ting hver, er avgjørende.

Vi bruker lydfilene til å imotere og trene uttale. Selv om innlesingen i noen tilfeller er noe rask, kan man stoppe etter hver setnig og gjenta. Vi bruker også simultanlesing for å trene uttale, tempo og flyt.

I tillegg til lydfilene, korlesing og simultanlesing bruker vi regler og sanger. Det ligger lenker til noen av sangene under fanen Nettressurser.

Studentene likte spesielt godt å lære om ulike måter å hilse på og å fortelle om egne hilsemåter. Vi skrev også twitternoveller selv om twitter ikke lenger fins!

I oppgavene til nyttige uttrykk likte studentene spesielt godt å utvide setninger. Oppsummeringen av kapittelet og evalueringssprårsmålene side 237 gjorde studentene i læringspar og stilte spørsmålene til hverandre.

Vi gjør i hovedsak grammatikkoppgavene som er knyttet til tekstene, men i tillegg forklarer jeg innimellom relevante grammatiske temaer vi har møtt i tekstene. Å drive effektiv og læringsutviklende grammatikkundervisning er en utfordring med så mange ulike studenter og studenter med så mange forskjellige språk, så jeg prøver i størst mulig grad å tilpasse grammatikkundervisningen til den enkelte studentens produksjon og behov, men jeg lager likevel plass til noen introduksjoner, oppklaringer eller oppsummeringer.

Feilsetningene gjør vi først individuelt , deretter i par og til slutt i plenum (IGP). Selv om studentene “kan” de fleste reglene som brytes i feilsetningene, synes mange at det kan være vanskelig å finne feilene. Feilsetningene er autentiske feilsetninger fra tidligere studenter, og noen av setningen har i tillegg til andrespråksavvik, også typiske feil fra google translate.

Vi satte av ti minutter til å starte å skrive refleksjonslogg i klassen. Studentene skal skrive videre på loggen hjemme og levere i Canvas. I tillegg til refleksjonsloggen leverer studentene en muntlig individuell innlevering der de skal snakke i 2-3 minutter om tema fra kapittelet. De kan også velge å lese en egenvalgt tekstdel (fortellende tekst) fra kapittelet.