Tips til læreren

Vi startet med artige fakta om kroppen og gjorde alle oppgavene. Deretter lyttet vi til og snakket om læringsmålene og gjorde oppgaven om verbtider. Vi gjorde alle oppgavene i Før du starter. Studentene likte godt å tegne og å lage faktatekst. Til å lage faktatekster fikk studentene instruks om å bruke KI . Deretter måtte de velge ut noen fakta som de skrev til tegningen sin i selfien. Jeg lærte også mange nye ting om kroppen da jeg leste selfiene. Dette ble en veldig god start på kapittelet både for studentene og for meg som lærer. At det som skjer i klasserommet også skal være utforskende og utviklende for læreren, er et vesentlig prinsipp i min undervisning. Den gjensidige læringsenergien i klasserommet er avhengig av at det skjer ting som også overrasker og inspirerer meg som lærer.

Etter å ha jobbet med tekst 1 side 243 brukte vi litt tid på setningsadverbial. Vi gjorde også oppgave 6 side 245 stående i ring i klassen. Vi tok noen runder før vi kom skikkelig i gang. Jeg var også med i ringen. De som var usikre fikk si pass. Vi prøvde å lage en sammenhengende historie. Studentene opplevde oppgaven som krevende, men morsom. De måtte lytte og konsentrere seg. Etter tredje runde snakket vi litt om poenget med øvelsen igjen, og den neste runden prøvde alle å ha verbet på andre plass.

Tekstene i kapittel 8 skapte mange gode diskusjoner i mine klasser. Press og stress, soving, avhengighet, følelser og dating er temaer studentene er midt oppe i og har mye å snakke om med hverandre. Samtaleoppgavene til tekstene fungerer godt, og min erfaring er at fem minutter ble for lite tid til samtale i gruppene. Flere ganger utvidet jeg samtaletiden med ti minutter fordi det var så kreative og engasjerte samtaler mellom studentene i gruppene.

Tekstene i boka er ordrike og så godt autentiske som det er mulig å få det i en lærebok. Men jeg vil understreke at det er vesentlig å følge arbeidsoppgavene for at ikke tekstene skal oppfattes som overveldene. Når studentene lærer seg å bruke strategiene som arbeidsoppgavene legger opp til, blir det etter hvert mye enklere for dem å forholde seg til ordrike tekster. Mange av studentene forstår 80 til 90 prosent av tekstene når jeg spør. Ikke alle studentene forstår like mye, selvfølgelig. Jeg ber studenter med språk som er svært ulike norsk om å bruke bildeoversettelse av teksten (på google) til førstespråket sitt, ikke engelsk. På den måten får de raskt oversikt over innholdet i teksten. Deretter jobber de mer effektivt og enklere med teksten.

I arbeidet med kapittel 8 har jeg introdusert noen folkesanger. Studentene mine liker å synge, og folkesanger er enkle å lære. Å bryte opp undervisningen med sanger skaper god stemning, men for meg er det enklere å bruke barnesanger og folkesanger av spesielt to grunner. For det første er melodiene ofte enkle å lære, og for det andre krever ikke tekstene mye forklaring. Studenter vil gjerne forstå “alt” og jeg prøver å unngå å rote meg bort i for lange forklaringer om hva noe betyr når hensikten er å skape god stemning, lære litt kultur og kanskje forbedre noen uttaletrekk eller øke muligheten for å automatisere enkle grammatiske strukturer.

Spørsmålene i oppgave 2 og 3 til den første teksten i kulturblikk, Banning, ga morsomme og engasjerte diskusjoner hos mine studenter. Det samme gjorde oppgave 3a til teksten om Troll og trolling. Oppgaven med å tegne og beskrive og gi egenskaper til et troll, gir muligheter til gode og kreative samtaler og språklig utforsking. Det er også relevant å diskutere nettroll og eller andre uttrykk og kulturelle trekk ved trollbegrepet i Norge. På dette nivået klarer studenten godt å diskutere og si hva de mener. Selv om de kan trenge litt støtte med noen formuleringer og vokabular, har de gode strategier for å hjelpe hverandre. Det er en selvfølge at vi synger Trollmor til denne teksten.

Å tematisere både norsk eventyrtradisjon og studentenes egne fortellertradisjoner kan skape morsomme aktiviteter i klassen. Eventyrene Pannekaka og De tre bukkene Bruse er enkle å bruke som kreative øvelser i klassen. Korlesing, stemmevariasjon og følelsesuttrykk bidrar både til varisjon i undervisningen og morsomme opplevelser i klassen. Mange eventyr ligger gratis tilgjengelig på nettet og kan også være til god hjelp for å trene høytlesing, uttale og flyt. I klassen skaper studentenes egne fortellertradisjoner gode autentiske samtaler.

De nyttige ordene og uttrykkene er særlig gode til uttaletrening for de studentene som strever med talehastighet og flyt. Å gjenta, simultanlese eller skyggelese setningene flere ganger kan hjelpe studentene til bedre artikulasjon, raskere taletempo og automatisering.

Å skrive femrader om kropp og helse, eller sykdom kan gjøres på to-tre minutter i klassen. Studentene har behov for å dele tekstene sine og når de får bare minutter til rådighet, kjennes prestasjonskravet langt mindre enn om de får lang tid. Etter den korte skriveprosessen leser studentene tekstene til hverandre i par deretter kan de dele i plenum. Målet er at klassemiljøet skal være så trygt at det å dele hurtigtekster ikke skal være problematisk. ALle får selvfølgelig “heia-rop” for delingen.

I oppsummeringen om kropp og helse stiller studentene spørsmålene til hverandre i par. De skal prøve å vise at de kan det det spørres etter.

Feilsetningene og meningsfulle setninger kan gjerne brukes som forberedelse til neste time. I stedet for å gjennomgå setningene i klassen, kan studentene bruke fasiten på ressursidene og KI til å korrigere setningene. Deretter kan de skrive et notat med kommentarer som de deler og snakker om i klassen.

Studentene skriver refleksjonsloggen hjemme og leverer i Canvas. Skriveprosessen er som til de fleste tekstene som ikke skrives for hånd i klassen (i selfien): Presskriv i noen minutter. Skriv teksten inn i KI og be om tilbakemelding. Korriger teksten og skriv en kommentar til KI kommentarer og egne justeringer. Lever den ferdige teksten og kommentaren.