Tips til læreren

• Om tekstene og oppgavene i kapittel 9

o   Vi startet med å gjøre oppgaven på side 273. Studentene skrev først hva de så på bildene. Deretter brukte vi øvelsen reis deg- sett deg og alle som likte best bilde 1 reiste og satte seg. Alle som likte best bilde 2 reiste og satte seg og til slutt reiste alle som likte bilde 3 seg. De fleste likte best bilde 2 med nordlyset. Når studentene står, kan man benytte anledningen til å be dem begrunne valget. I tillegg til å høre begrunnelsene er morsomt å se hvordan valgene fordeler seg i klassen. Vi lyttet som vanlig til læringsmålene og studentene spurte hverandre om stedsadverb og preposisjonsuttrykk før vi tok en oppsummeringsrunde i plenum. Vi gjorde oppgavene i før du starter, og på bildet er ordene mine studenter skrev:

o   Tekst 1 er innholdsrik, og studentene fikk i oppgave å lytte til teksten hjemme og velge en tekstdel som de skulle fordype seg i . Det vil si at vi gjorde alle oppgavene til tekst 2 slik de er beskrevet i boka.

o   Fordi poenget med oppgavene til tekstene bygger på forskningsbasert kunnskap om språklæring og støtter utvikling av gode læringsstrategier er det hensiktsmessig å følge instruksene i arbeidsoppgavene. Studentene arbeider effektivt i par og grupper, og rapporeterer at de liker å jobbe på denne måten.

o   I det første avsnittet til tekst 4 på side 285 mangler en ramme med informasjon om passiv og passivoppgave. Vi gjorde i stedet en oppgave med denne formuleringen:

• Se på de kursiverte verbene i første avsnitt.

• Finn ut hvilken form de har.

• Finn ut mer om formen side 345 – 346.

• Eventuelt: Lag flere eksempeler.

o   Bildene til tekst 5 side 289 er fra

• Øverst til venstre: Kuang Si Waterfall, Laos

• Øverst til høyre: Bagan, Myanmar

• Nederst til venstre: Itsukushima Shrine utenfor Hiroshima, Japan

• Nederst til høyre: City Palace, Jaipur, India

o   Til tekst 7 side 292 passer det godt å ha en debatt i hel klasse eller i mindre grupper. Jeg liker godt å bruke øvelsen faglig kontrovers til diskusjoner i grupper. Da fordeler læreren meninger for og mot et tema. Framgangsmåte:

• Bli enige om tema til diskusjon. Del klassen i to: A er for og B er mot. Gi noen minutter til å tenke gjennom argumenter for synet studentene skal argumentere for. La studenter som har samme synet dele argumenter med hverandre. Er det stor klasse, kan de være i mindre grupper. Er det mindre klasse, kan alle med samme syn dele med hverandre. Deretter går to A-er sammen med to B-er. Dette er diskusjonsgruppa. Her skal de prøve å overbevise hverandre om at deres syn er best. Når diskusjonenen er godt i gang, bytter A og B syn, og de må argumentere for det de nettopp argumenterte mot. La diskusjonen gå et par minutter til. Deretter skal gruppa bli enige og helt til slutt presentere et gruppeutsagn i en plenumsrunde.

• Jeg passer på å gi passe tid til diskusjon. Målet med øvelsen her, er at studentene skal utvikle språkferdighet og ikke forberede seg til debatt eller sette seg grundig inn i et spesielt tema. Hvis de får for mye tid, blir energien i diskusjonsgruppene borte. Avbruddene med nye instrukser og meningsendringer, gjør også at diskusjonen fortsetter livlig.

o   Til tekst 8 side 294 gjorde vi som vanlig oppgavene, men vi endret leserinnglegget til selvvalgt tema om noe studentene opplever som irriterende eller noe som engasjerer dem. Vi brukte IGP til å jobbe fram temaene. I plenumsrunden presenterte studentene sine temavalg. Prosessen videre var presskriving i klassen og ferdigstilling og innlevering på Canvas hjemme.

• Vi skrev seksordnoveller etter kulturblikk. Et viktig prinsipp i undervisningen er å ikke gi studentene oppgaver man ikke har prøvd ut selv, og selv om jeg har skrevet flere seksordsnoveller tidligere, syns jeg det er vanskelig. Noen av studentene hadde veldig gode noveller, så kanskje det dreier seg om å finne en “formel”.

• Nyttige ord og uttrykk i hvert kapittel er særlig nyttige for studenter som har førstespråk som er veldig forskjellige fra norsk, for eksempel kinesisk, japansk og koreansk, men også andre studenter har god nytte av å trene både uttale, flyt og helfraselæring gjennom å lytte og imitere.

• Konsolideringsoppgavene (oppsummering og refleksjon) til slutt i hvert kapittel er viktige for å styrke innlæringen.

• Om uttale

o   Mens vi jobbet med kapittel 9 tok vi jobben med å forbedre uttalen. Vi fulgte prinsippene fra Olle Kjellin og laget øvingssetninger. Det gjorde vi på denne måten:

• Hjemme: Tenk over hvilke uttaletrekk du ønsker å forbedre

• I klassen:

  • Snakk sammen om hvilke uttaletrekk dere ønsker å forbedre. Jobb i språkhomogene grupper hvis det er flere studenter fra samme språkgruppe. Ellers er det språkheterogene grupper. Gruppene bør helst ikke være over fire/fem personer

  • Hver gruppedeltaker forteller hvilke uttaleutfordringer hen vil jobbe med

  • Deretter bruker alle studentene KI eller andre hjelpemidler til å lage en uttalesetning med maks to “problemtrekk”

  • Studentene skriver setningen inn i google translate eller andre lignende program og lytter til opplesingen og gjentar setningen og imiterer så godt hen kan

  • Alle presenterer uttalesetningen sin i en plenumsrunde i klassen

• Hjemme

• Studentene har som mål å øve på setningen 50 ganger hver dag i en uke, og deretter sjekker vi hvordan det har gått og lager eventuelt nye uttalesetninger eller fortsetter med den samme setningen

o   Jeg anbefaler å prøve ut denne uttalemetoden

• Om kulturblikk, nyttige ord og uttrykk og oppsummeringen

o   Nyttige ord og uttrykk i hvert kapittel er særlig nyttige for studenter som har førstespråk som er veldig forskjellige fra norsk, for eksempel kinesisk, japansk og koreansk, men også andre studenter har god nytte av å trene både uttale, flyt og helfraselæring gjennom å lytte og imitere.

o   Konsolideringsoppgavene (oppsummering og refleksjon) til slutt i hvert kapittel er viktige for å styrke innlæringen.

• Om sanger

o   Vi sang selvfølgelig Barn av regnbuen etter tekst 6. Vi snakket om Lillebjørn Nilsen og lyttet til sangen på Youtube. Sangen er ikke så enkel å synge, men den passer godt til temaet. Det er også ett klipp på nrk.no fra 24.april 2012 der Lillebjørn synger sangen sammmen med mange frammøtte i forbindelse med en protest mot terroristen fra 22.juli.

o   Vi sang også Solveigs sang til dette kapittelet. Ibsen og Grieg er et “must” å introdusere for internasjonale studenter, og Solveigs sang er en av Griegs sanger det går fint å synge. Vi lyttet også til sangen med Sissel Kyrkjebø, men det er ikke alltid like lett å synge sammen med henne!